-
1 anger
'æŋɡə 1. noun(a violent, bitter feeling (against someone or something): He was filled with anger about the way he had been treated.) sinne2. verb(to make someone angry: His words angered her very much.) gjøre sint- angry- angrilyharme--------sinneIsubst. \/ˈæŋɡə\/1) sinne, vrede2) ( gammeldags) (hissig) smerte, betennelse3) ( gammeldags) sorgin anger i raseriIIverb \/ˈæŋɡə\/1) gjøre sint, gjøre opphisset, hisse opp2) forarge3) ( gammeldags) gi smerte, gjøre betent -
2 burn
bə:n 1. past tense, past participles - burned, burnt; verb1) (to destroy, damage or injure by fire, heat, acid etc: The fire burned all my papers; I've burnt the meat.) brenne2) (to use as fuel.) brenne3) (to make (a hole etc) by fire, heat, acid etc: The acid burned a hole in my dress.) brenne4) (to catch fire: Paper burns easily.) ta fyr2. noun(an injury or mark caused by fire etc: His burns will take a long time to heal; a burn in the carpet.) brannsår, forbrenning- burnerbrannsår--------brenne--------forbrenne--------sviIsubst. \/bɜːn\/1) brannskade, brannsår, forbrenning2) brennende følelse, sviing3) ( om brensel) forbrenning4) (f.eks. på tøy) brent flekk, brennflekka slow burn voksende sinne, ulmende sinneIIsubst. \/bɜːn\/( skotsk) bekkIII1) brenne, forbrenne, svi, brenne opp, fyre med, bli brent2) være (glo)varm, ha feber• you're burning!3) bli solbrent4) ( om lyskilde) lyse, gløde, brenne5) dø på bålet6) (amer., slang) bli henrettet i den elektriske stol7) (amer., slang) lure, snyte, svindlebe burnt out bli hjemløs p.g.a. brannburn calories ( fysiologi) forbrenne kalorierburn daylight kaste bort tidenburn down brenne opp, brenne ned (om hus e.l.), legge i askeburn for lengte etterburn into svi (seg) inn i, brenne (seg) inn i (hukommelsen e.l.)burn off svi, brenne opp, fyre opp, brenne av, svi avburn oneself out bli utbrent, være ute av stand til å yte noe mer• if she doesn't slow down, she will burn herself outhvis hun ikke tar det litt mer med ro, vil hun bli fullstendig utbrentburn one's boats eller burn one's bridges brenne broene bak seg, brenne alle broer, brenne sine skipburn one's fingers ( også overført) brenne fingreneburn out brenne ut, brenne ned, bli fullstendig utbrent (om bygning)burn one's candle at both ends brenne sitt lys i begge ender, påta seg for myeburn the midnight oil arbeide til langt på natt, jobbe ut i de små timerburn to lengte etter å, brenne etter åburn up brenne opp flamme oppburn someone up (slang, amer.) irritere noen grenseløst, gjøre noen rasendeburn rubber rase avgårde i full fart, kappkjøreburn with anger\/curiosity brenne av sinne\/nysgjerrighethave money to burn ( hverdagslig) være stinn av gryn -
3 resentment
noun He has a feeling of resentment against the police after the way he was treated by them.) sinne, harme, nag, uviljeharme--------nagsubst. \/rɪˈzentmənt \/sinne, ergrelse, bitterhet, nag, uvilje, harmebear\/feel no resentment ikke bære nag, ikke føle\/nære uviljeresentment at sinne over, bitterhet over -
4 temper
'tempə 1. noun1) (a state of mind; a mood or humour: He's in a bad temper.) sinn, humør, lynne2) (a tendency to become (unpleasant when) angry: He has a terrible temper.) temperament, (hissig) gemytt3) (a state of anger: She's in a temper.) hissighet, dårlig humør2. verb1) (to bring metal to the right degree of hardness by heating and cooling: The steel must be carefully tempered.) herde2) (to soften or make less severe: One must try to temper justice with mercy.) mildne, dempe, døyve•- - tempered- keep one's temper
- lose one's temperblande--------humør--------lune--------lynne--------stemningIsubst. \/ˈtempə\/1) humør, lynne, sinn2) sinnelag, natur, temperament3) sinnsro, fatning, besinnelse4) dårlig humør, hissighet, temperamenthun har temperament \/ hun er hissig5) ( om metall) herding, herdingsgrad, hardhetsgrad• what's the temper of the steel?6) ( om stål) anløping7) ( gammeldags) middelvei, kompromiss8) ( foreldet) forklaring: sammensetningen av en substansfit of a temper raserianfall, anfall av sinnefly\/go into a temper bli forbannet, bli sintin a temper i dårlig humøri et anfall av sinnekeep one's temper bevare fatningenlose one's temper miste besinnelsenout of temper i dårlig humørIIverb \/ˈtempə\/1) blande (til passende konsistens), elte, arbeide2) ( om metall eller glass) herde, utgløde3) ( om stål) anløpe, herde4) mildne, dempe, modifisere, døyve5) ( musikk) temperere6) ( gammeldags) tilpasse7) ( foreldet) roe nedbe tempered with bli dempet med\/avden fiendtlige situasjonen ble dempet på grunn av hans evner som fredsmeglertemper justice with mercy la nåde gå for retttemper to tilpasse etter -
5 bile
1) (a yellowish thick bitter fluid in the liver.) galle2) (anger or irritability.) sinne; dårlig humør•- bilious- biliousnessgallesubst. \/baɪl\/1) ( fysiologi) galle2) ( overført) vrede, sinne -
6 blood
1) (the red fluid pumped through the body by the heart: Blood poured from the wound in his side.) blod2) (descent or ancestors: He is of royal blood.) ætt, slekt, opphav•- bloody
- bloodcurdling
- blood donor
- blood group/type
- blood-poisoning
- blood pressure
- bloodshed
- bloodshot
- bloodstained
- bloodstream
- blood test
- bloodthirsty
- bloodthirstiness
- blood transfusion
- blood-vessel
- in cold bloodblodIsubst. \/blʌd\/1) ( også overført) blod2) ( biologi) sevje, blod, saftdruens blod\/saft3) ( om slektskap) blod, herkomst4) ( gammeldags) laps, snobbbad blood ondt blod, fiendskapbe out for somebody's blood tørste etter noens blod, være ute etter skalpen til noen, være ute etter å ta noenblood and iron jern og blod, blodig kamp og våpenmaktblood is thicker than water blod er tykkere enn vannblood sport blodig\/voldsom sport (som jakt, hanekamp e.l)blue blood blått blod, kongelig bloddraw blood tappe blod, årelate forårsake blødning, såre til blods ( overført) krenke dypt, såre dyptgive blood gi blod, være blodgiverhave blood on one's hands ha blod på hendene, få hendene besudlet med blod, være skyldig i blodsutgytelsein cold blood kaldblodig, med overlegg, med velberådd hulet blood årelate, tappe blodmake somebody's blood boil få noen til å se rødt, få noen til å koke av sinnenew blood eller young blood nytt blod, friskt blod, nye\/unge talenterone's own flesh and blood se ➢ flesh, 1pass blood ha blod i urinenrelated by blood slekt gjennom blodsbåndrun blood blø, dryppe av blodrun\/be in the blood ligge i blodet, ligge i slektensomebody's blood freezes\/runs cold blodet isner i årene på noen, det går kaldt nedover ryggen på noensomebody's blood is up\/boiling man koker\/freser av sinne\/opphisselsetaste blood ( hverdagslig) få smaken på noe• she was scared at first, but once she had tasted blood she wanted to do nothing elsehun var redd til å begynne med, men da hun fikk smaken på det, ville hun ikke gjøre annetyou can't get blood out of a stone hvor intet er, har keiseren tapt sin rettIIverb \/blʌd\/1) ( om hunder) gi smak på blod2) årelate3) ( hverdagslig) innvie, ta opp (som medlem) -
7 blow
I bləu noun1) (a stroke or knock: a blow on the head.) slag, bank2) (a sudden misfortune: Her husband's death was a real blow.) slagII bləu past tense - blew; verb1) ((of a current of air) to be moving: The wind blew more strongly.) blåse2) ((of eg wind) to cause (something) to move in a given way: The explosion blew off the lid.) springe, eksplodere3) (to be moved by the wind etc: The door must have blown shut.) blåse4) (to drive air (upon or into): Please blow into this tube!) blåse5) (to make a sound by means of (a musical instrument etc): He blew the horn loudly.) blåse i•- blowhole- blow-lamp
- blow-torch
- blowout
- blowpipe
- blow one's top
- blow out
- blow over
- blow upkastevind--------slagIsubst. \/bləʊ\/1) blåst, vindkast2) litt frisk luft, luftetur3) det å blåse, pust4) flueegg i kjøtt5) (om røyk, spesielt cannabis) blåsIIsubst. \/bləʊ\/1) slag, støt2) ( overført) (hardt) slag, motgang, skuffelse, sjokk, ulykkeat a blow eller at one blow med ett slag, i en omgangcome to blows havne i slagsmål, ryke i tottene på hverandredeal out indiscriminate blows slå til alle kanter, lange ut til høyre og venstre, angripe i hytt og værget a blow in få inn et slagstrike a blow slå til noenstrike a blow for slå et slag for, gjøre en innsats forwithout striking a blow eller without a blow uten kampIIIsubst. \/bləʊ\/blomstin full blow i full blomstIV1) blåse, blåse opp, blåse ut2) sprenge (i luften), få til å eksplodere3) ( elektronikk) ryke, gå• don't blow the fuse!4) pruste, gispe5) ( om hvaler) blåse, sprøyte6) gjøre andpusten7) ( om hest) sprenge8) lydefløyten lyder kl. 12.9) sløse, brenne• blow £100 on a dinnerblow a fuse (amer., slang) eksplodere av sinne, få kortslutningblow hot and cold vingle hit og dit, stå med ett ben i hver leirhan vingler hit og dit, han står med ett ben i hver leirblow in ( hverdagslig) komme susende inn, dukke opp, stikke innomblow it! eller blow him! eller blow her! ( slang) faen ta (ham\/henne), søren heller!, pokker!blow kisses kaste slengkyssblow off blåse av, blåse ut( overført) prompe (høylytt), blåse i bakfløyten, slippe en braker sprenge bort, skyte avhan fikk skutt av seg\/sprengt vekk to fingreblow off steam slippe ut damp ( overført) gi luft for sine følelser, avreagere, lette på trykketblow one's mind overvelde noen, få noen i ekstase, få noen helt i hundreblow one's nose snyte seg, pusse nesenblow one's own horn (amer.) slå på stortrommen for seg selv, snakke om hvor flink man erblow one's own trumpet slå på stortrommen for seg selv, snakke om hvor flink man erhan slo på stortrommen for seg selv\/han snakket om hvor flink han varblow out stilne (om vind) slukke, slukne, blåse utbombe i stykker, blåse ut( om dekk) eksplodere ( elektronikk) ryke, gåblow over blåse over ende (om f.eks. uvær) dra forbi, gå over, legge seg ( om skyer også) spres ( overført) roe seg, gå overblow sky-high sprenge i luften ( overført) gjendrive fullstendig, skyte i senk, slakte, knuseblow someone's brains out skyte noen i hodet, drepe noen, blåse hodet av noenblow somebody to dinner (amer., slang) by noen på middagblow the bellows dra belgen, passe belgenblow the gaff sludre, maseblow the organ tråkke orgelblow the whistle on sette en stopper forblow up blåse opp, pumpe opp( også overført) eksplodere, fly i luften sprenge, få til å eksplodere ( hverdagslig) bruse opp, miste tålmodigheten ( hverdagslig) skjelle ut, gi en overhaling (om bilder\/tekst) blåse opp, forstørre (opp)( hverdagslig) blåse opp, gjøre et stort nummer av ( også overført) blusse opp, få til å flamme opp, få til å blusse oppblow up the wind bli tatt av vinden, bli spredt for alle vinder vingle hit og dit, ombestemme seg ofte, være uten egne meningerblown with ( også overført) oppblåst av, oppsvulmet avpuff and blow puste og peseV(gammeldags, poetisk) stå i blomst, slå ut i blomst -
8 fume
fju:m 1. noun(smoke or vapour which can be seen or smelled: He smelled the petrol fumes.) røyk, damp2. verb(to be very angry whilst trying not to show it: He was fuming (with rage).) rase, dirre av sinnedamp--------dunst--------dunste--------eim--------os--------ryke--------røyk--------røykeIsubst. \/fjuːm\/ (oftest i flertall:) fumes1) røyk2) gass, damp, dunst3) stank, lukt, eim4) raseri(anfall), sinne5) ( også overført) tåke, disbe in a fume rase, skumme dirre, skjelveIIverb \/fjuːm\/1) ose, ryke, sende ut røyk, spy ut røyk, gi fra seg røyk2) dampe, dunste, stinke3) ( om raseri) rase, skumme4) ( om treverk) røyke, behandle med røykbeis5) fylle med røkelsesduftfret and fume se ➢ fret, 4fume at være rasende over, rase motfume away dunste bort -
9 heart
1. noun1) (the organ which pumps blood through the body: How fast does a person's heart beat?; ( also adjective) heart disease; a heart specialist.) hjerte2) (the central part: I live in the heart of the city; in the heart of the forest; the heart of a lettuce; Let's get straight to the heart of the matter/problem.) hjerte, midte, sentrum3) (the part of the body where one's feelings, especially of love, conscience etc are imagined to arise: She has a kind heart; You know in your heart that you ought to go; She has no heart (= She is not kind).) hjerte4) (courage and enthusiasm: The soldiers were beginning to lose heart.) mot5) (a symbol supposed to represent the shape of the heart; a white dress with little pink hearts on it; heart-shaped.) hjerte6) (one of the playing-cards of the suit hearts, which have red symbols of this shape on them.) hjerter•- - hearted- hearten
- heartless
- heartlessly
- heartlessness
- hearts
- hearty
- heartily
- heartiness
- heartache
- heart attack
- heartbeat
- heartbreak
- heartbroken
- heartburn
- heart failure
- heartfelt
- heart-to-heart 2. noun(an open and sincere talk, usually in private: After our heart-to-heart I felt more cheerful.) fortrolig samtale- at heart
- break someone's heart
- by heart
- from the bottom of one's heart
- have a change of heart
- have a heart!
- have at heart
- heart and soul
- lose heart
- not have the heart to
- set one's heart on / have one's heart set on
- take heart
- take to heart
- to one's heart's content
- with all one's heartessens--------hjerte--------kjerne--------mot--------sentrumsubst. \/hɑːt\/1) ( anatomi) hjerte2) ( overført) hjertehennes tanker gikk til ham \/ hun var sterkt tiltrukket av ham3) sentrum, midtpunkt, kjerne4) (kortspill, også i flertall: hearts) hjerter5) ( poetisk) hjertevenn, kjær venn, god venn• dear heart!6) ( poetisk) mot, modig mann7) ( gammeldags) fruktbarhetat heart i bunn og grunnat the bottom of one's heart innerst innebless my heart (and soul)! ( hverdagslig) du store (tid)!, bevare meg vel!break someone's heart knuse noens hjerte• it breaks my heart to see...det skjærer meg i hjertet å se...by heart utenatchange of heart sinnelagsskifte, holdningsendringcross my heart (and hope to die)! kors på halsen!, jeg sverger!cry one's heart out gråte sine modige tårereat one's heart out være utrøstelig, gremme segfind it in one's heart to ha hjerte tilfrom (the bottom of) one's heart av hele sitt hjerte, inderligget something (off) by heart lære seg noe utenatgive one's heart to someone skjenke noen sitt hjertehave a heart! ( slang) være nå litt hyggelig!• let me go now, have a heart!have one's heart in one's boots være nede være redd\/skvetten\/feig\/stakkarslighave one's heart in one's mouth ha hjertet i halsenhave one's heart in one's work arbeide med liv og lyst, gå opp i arbeidet sitthave one's heart in something ha lyst\/trang til noehave one's heart in the right place ha hjertelag, ha hjertet på rette stedhave the heart to ha hjerte til å, få seg til åheart and soul med liv og sjelheart of a tree eller heart of wood kjernevedheart of flint eller heart of stone hjerte av steinheart of oak ( overført) kjernekarin good heart ved godt mot i god standin one's (secret) heart i sitt stille sinn, innerst innein one's heart of hearts i sitt hjertes lønnkammer, i sitt innerstelay something to heart legge noe på sinne\/hjerte, merke seg noelight at heart lett om hjertet, lett til sinnslose heart miste motet, bli motløsone's heart becomes flint man blir hard som steinout of heart nedslått, nedfor, motløs i dårlig standrejoice someone's heart varme noens hjertesearch one's heart ransake sitt hjerteset one's heart at rest slå seg til ro, ta det med roset one's heart on something sette seg fore å gjøre\/oppnå noesick at heart tung om hjertet, nedtrykt, dypt bedrøvetspeak one's heart si hva man har på hjertet, si sin hjertens mening, snakke fritt uttake heart fatte mottake something to heart legge noe på sinne\/hjerte, merke seg noe ta seg nær av noe, ta noe tungt, la noe gå innpå sega tender heart et svakt hjerte, et ømt hjertethrow oneself heart and soul into something kaste seg inn i noe med hele sin sjel \/ liv og lystthrow one's heart into something legge hele sin sjel i noeto one's heart's content av hjertets lyst, så mye man vilunload one's heart lette sitt hjertewear one's heart on one's sleeve åpent vise sine følelser, bære sine følelser til skuewith all one's heart av hele sitt hjerte, inderlig gjerne, fra dypet av hjertet, hjertens gjerne -
10 howl
1. verb1) (to make a long, loud cry: The wolves howled; He howled with pain; We howled with laughter.) tute, ule, hyle, remje2) ((of wind) to make a similar sound: The wind howled through the trees.) ule, tute2. noun(such a cry: a howl of pain; howls of laughter.) hyl, vræl, remjing- howlerhyl--------uleIsubst. \/haʊl\/1) ( om vind) ul, hvin2) ( om ulver e.l.) tuting, hyl3) høylydt gråt, skriking, smerteskrik4) skrål, vræl5) ( forårsaket av sinne) brøl, skrikIIverb \/haʊl\/1) ( om ulver e.l.) tute, hyle, ule2) ( om vind) ule, hvine3) gråte høylydt, skrike, ule, tute, skrike av smerte4) brøle (i sinne\/av latter)5) vræle, skråle, remje, huie, pipe6) ( elektronikk) få feedback (høyfrekvent lyd i høyttaler forårsaket av lydsignal fra høyttaler til mikrofon)howl down pipe ut, overdøve med skrik, overdøve med huiing og brølhowl with laughter hyle av latter, brøle av latter -
11 mischief
'mis if1) (action or behaviour (especially of children) that causes small troubles or annoyance to others: That boy is always up to some mischief.) rampestrek, spillopper2) (evil, damage or harm.) stor skade, ugagn•- mischievous
- mischievouslyskadesubst. \/ˈmɪstʃɪf\/1) rampestreker, skøyerstreker, ugagn, spillopper2) skjelmskhet, skøyeraktighet3) rakkerunge, rampunge, ugagnskråke, spilloppmaker, skøyer4) skade, fortred, ugagn5) ( gammeldags) person som volder skade, person som gjør ugagn6) ( gammeldags) djevelencut up mischief (amer.) gjøre gale strekerdo mischief volde skade, gjøre ugagndo mischief to something volde skade på noedo somebody a mischief skade noen, gjøre noen fortred drepe noendo something out of mischief gjøre noe ut av pur ondskapfull of mischief eller up to all kinds of mischief full av rampestrekerget into mischief komme på gale veier, rote seg opp i noe galtkeep out of mischief eller stay out of mischief la være å gjøre rampestreker, holde seg i skinnet, holde seg på mattamake mischief gjøre ugagn sette ondt blod, stifte ufred, så splidgjøre skademean mischief ha onde hensikter, ha ondt i sinne• where the mischief have you been?play the mischief with gjøre ondt mot, skade bringe uorden ithere is mischief brewing det er ugler i mosen, det er noe i gjærebe up to mischief pønske på rampestreker ha ondt i sinnework (great) mischief stelle i stand store problemer, volde stor skade -
12 passion
'pæʃən(very strong feeling, especially of anger or love: He argued with great passion; He has a passion for chocolate.) lidenskaplidenskapsubst. \/ˈpæʃ(ə)n\/1) lidenskap, pasjon, forkjærlighet, mani, glød2) voldsom sinnsbevegelse, heftig utbrudd, affekt, forbitrelse, raseri, sinne, vrede, avsky3) elskov, kjærlighetanimal passions dyriske drifterevil passions onde lyster, syndige lysterfly into a passion bli rasende, komme i affekt, fare opphave a passion for elske, nære en sann lidenskap for, dyrke (med lidenskap)in a passion i affekt, i sinneput somebody in a passion gjøre noen rasende -
13 rage
rei‹ 1. noun1) ((a fit of) violent anger: He flew into a rage; He shouted with rage.) raseri(anfall)2) (violence; great force: the rage of the sea.) raseri, herjing2. verb1) (to act or shout in great anger: He raged at his secretary.) bli rasende, rase (over)2) ((of wind, storms etc) to be violent; to blow with great force: The storm raged all night.) rase, blåse voldsomt, herje3) ((of battles, arguments etc) to be carried on with great violence: The battle raged for two whole days.) rase4) ((of diseases etc) to spread quickly and affect many people: Fever was raging through the town.) herje•- raging- all the rage
- the rageraseIsubst. \/reɪdʒ\/1) raseri, voldsomt sinne2) mani, voldsom lidenskap, attråbe all the rage ( hverdagslig) være siste skrik, være høyeste motefly\/get into a rage bli rasende, få raserianfall, fly i flinthave a rage for something ha en (voldsom) lidenskap for noe, være lidenskapelig interessert i noein a rage i fullt raseripoetic rage forklaring: intens følelse, særlig av entusiasme og begeistringput somebody into a rage gjøre noen rasenderage for voldsom lidenskap forrage of attrå etterIIverb \/reɪdʒ\/1) rase, være rasende2) ( om sykdom) herjerage against somebody være rasende på noenrage at something være rasende over\/på noerage at\/against something være rasende over noerage oneself out rase ut, gå over -
14 snit
subst.(amer., hverdagslig) sinne, harme, raseriin a snit rasende, sinnathrow a snit bli rasende, bli sinna, bli harmwork oneself into a snit hisse seg voldsomt opp -
15 stamp
stæmp 1. verb1) (to bring (the foot) down with force (on the ground): He stamped his foot with rage; She stamped on the insect.) stampe, trampe i gulvet (av sinne)2) (to print or mark on to: He stamped the date at the top of his letter; The oranges were all stamped with the exporter's name.) stemple3) (to stick a postage stamp on (a letter etc): I've addressed the envelope but haven't stamped it.) frankere, ha på frimerke2. noun1) (an act of stamping the foot: `Give it to me!' she shouted with a stamp of her foot.) stamping, tramping2) (the instrument used to stamp a design etc on a surface: He marked the date on the bill with a rubber date-stamp.) stempel3) (a postage stamp: He stuck the stamps on the parcel; He collects foreign stamps.) frimerke4) (a design etc made by stamping: All the goods bore the manufacturer's stamp.) stempelmerke•frimerke--------porto--------preg--------stempelIsubst. \/stæmp\/1) stamping, tråkking, tramping2) (lyden av et) tramp3) frimerke4) stempel, stempelmerke, merke, pregeplate5) stempel, avtrykk, merke, preg (på mynt e.l.)6) ( i stampeverk) knusemaskin, stampemaskin7) ( overført) preg, stempel, kjennemerke8) slag, støpning, karakterbook of stamps frimerkeheftestamp of approval godkjenningIIverb \/stæmp\/1) stampe, trampe, tråkke2) trampe på, trampe ned, trampe flat, knuse3) stemple, prege, trykke (mønster på stoff e.l.), stanse (ut)4) ( overført) prege, merke5) ( overført) stemple, karakterisere6) frankere, sette frimerke på7) (teknikk, om malm e.l.) knuse, pulverisere -
16 tear
I tiə noun(a drop of liquid coming from the eye, as a result of emotion (especially sadness) or because something (eg smoke) has irritated it: tears of joy/laughter/rage.) tåre- tearful- tearfully
- tearfulness
- tear gas
- tear-stained
- in tears II 1. teə past tense - tore; verb1) ((sometimes with off etc) to make a split or hole in (something), intentionally or unintentionally, with a sudden or violent pulling action, or to remove (something) from its position by such an action or movement: He tore the photograph into pieces; You've torn a hole in your jacket; I tore the picture out of a magazine.) rive, flenge, spjære2) (to become torn: Newspapers tear easily.) revne, gå fra hverandre3) (to rush: He tore along the road.) fare/suse av gårde2. noun(a hole or split made by tearing: There's a tear in my dress.) rift, flenge- be torn between one thing and another- be torn between
- tear oneself away
- tear away
- tear one's hair
- tear upflenge--------rift--------rive--------tåreIsubst. \/tɪə\/1) tåre2) dråpebe easily moved to tears ha lett for å begynne å gråte, ta lett til tåreneburst into tears briste i gråtchoking with tears halvkvalt av gråt\/tårerfight back one's tears kjempe med gråten(all) in tears oppløst i tårer, gråtendeon the tear småfull, berusetreduce somebody to tears få noen til å begynne å gråtevale of tears ( poetisk) jammerdalvalley of tears jammerdalwithout tears ( som boktittel e.l.) på en lett måte, på 1-2-3• I have borrowed a book called «French without tears»jeg har lånt en bok som heter «Fransk på 1-2-3»IIsubst. \/teə\/1) rift, flenge, (revet) hull2) fart3) sinne, raseri4) (amer.) fyllefest, rangelgo on a tear (amer., hverdagslig) gå på rangeltear and wear eller wear and tear slitasjeIII1) rive av, rive i stykker, (rive og) slite, rykke, hale (og dra)2) spjære, flenge, rive opp3) gå i stykker, bli revet i stykker, revne4) ( overført) splitte, rive fra hverandre5) ( overført) plage, slite i stykker6) ruse, fare av sted, rasebe torn between slites mellomtear about rase rundt, fare omkringtear along fare frem(over)tear at rive og slite i( hverdagslig) kaste seg overtear away slite bort, rive bort, rykke bort rase i vei, fare borttear down rive (ned), slite nedsnakke stygt om, rakke ned påtear into kaste seg over, gå løs på hudflette, skjelle uttear off slite bort, rive av, rive løsrive av segrase i vei, fare bort ( hverdagslig) slenge sammen, raske sammen( slang) rive av, ta en kjapp rundetear oneself away ( også overført) slite seg (løs), rive seg (løs)tear one's hair rive seg i hårettear open rive opprispe opptear out rive ut, rykke utrase ut, fyke på dørtear somebody off a strip eller tear a strip off somebody gi noen en overhøvling, skjelle ut noentear to pieces\/shreds ( også overført) rive i stykker, slite i stykker, sønderrive, kritisere kraftig, lage hakkemat avtear up rykke opprive i stykker, rive oppthat's torn it! ( hverdagslig) nå er det nok! -
17 weep
wi:ppast tense, past participle - wept; verb(to shed tears: She wept when she heard the terrible news; They wept tears of happiness.) gråte, grinegråteIsubst. \/wiːp\/gråteanfallII1) gråte2) gråte over, sørge over3) dryppe, svette, lekke4) avsondre væske, avgi fuktighet5) ( om sår) væskeweep bitter tears felle bitre tårerweep for joy gråte av gledeweep for somebody sørge over noen gråte for noens skyld, gråte av medlidenhet med noenweep with rage gråte av sinne -
18 white
1. adjective1) (of the colour of the paper on which these words are printed: The bride wore a white dress.) hvit2) (having light-coloured skin, through being of European etc descent: the first white man to explore Africa.) hvit3) (abnormally pale, because of fear, illness etc: He went white with shock.) hvit, blek4) (with milk in it: A white coffee, please.) med melk2. noun1) (the colour of the paper on which these words are printed: White and black are opposites.) hvitt2) (a white-skinned person: racial trouble between blacks and whites.) hvit person3) ((also egg-white) the clear fluid in an egg, surrounding the yolk: This recipe tells you to separate the yolks from the whites.) eggehvite4) ((of an eye) the white part surrounding the pupil and iris: The whites of her eyes are bloodshot.) det hvite (i øyet)•- whiten- whiteness
- whitening
- whitish
- white-collar
- white elephant
- white horse
- white-hot
- white lie
- whitewash 3. verb(to cover with whitewash.) kalke- white wineblankIsubst. \/waɪt\/1) hvitt, hvit farge2) hvithet3) uskyld, renhet4) hvite klær, hvitt (tøy)5) ( om rase) hvit6) hvite7) ( typografi) mellomrom, blankt sted8) hvitvin9) ( slang) heroin, amfetaminin the white (om tre, også overført) ubehandletturn up\/show the whites of one's eyes rulle med øyenewhite of egg eggehviteIIsubst. \/waɪt\/ eller white butterfly( sommerfugl i familien Pieridae) hvitvingelarge white ( sommerfuglarten Pieris brassicae)stor kålsommerfuglsmall white ( sommerfuglarten Artogeia rapae)liten kålsommerfuglIIIadj. \/waɪt\/1) ( om hudfarge) hvit, blek2) hvit• are you wearing a white dress for your wedding?3) ( overført) ren, uskyldig, plettfribe in a white rage være hvit (i ansiktet) av sinnebleed white utsuge, loppe for altmake white ( overført) renvaske, renskestand in a white sheet ( overført) kle seg i sekk og asketurn a whiter shade of pale ( hverdagslig) bli likblekturn white with bli hvit avwhite coffee kaffe med melk\/fløtewhite crow ( hverdagslig) sjeldenhetwhite frost rim(frost)white game ( om jakt) fjellryper (i vinterdrakt)white heat ( også overført) hvitglødwhite hope (noens) store håpwhite lie hvit løgn, nødløgnwhite man hvit mann de hvite (gammeldags, hverdagslig) hederskar, real fyrwhite night søvnløs nattwhite sale ( gammeldags) salg på lintøywhite space (amer., hverdagslig) fritidwhite supremacy ( om rasisme) den hvite rasens overlegenhetwhite trash eller poor white trash (slang, nedsettende) fattige hvite (spesielt i sørlige del av USA)white wedding hvitt bryllup -
19 wrath
roƟ, ]( American) ræƟ(violent anger.) harme, sinne, vrede- wrathfulharme--------sinnesubst. \/rɒθ\/, \/ræθ\/( litterært) vrede, raserithe wrath of God Guds vrede -
20 ablaze
ə'bleiz1) (burning strongly: The building was ablaze when the fire brigade arrived.) i flammer2) (very bright: The street was ablaze with lights.) strålende, skinnendeIadj. \/əˈbleɪz\/1) sterkt opplyst, strålende2) ( overført) glødende, blussendeablaze with glødende, blussende, ildrødIIadv. \/əˈbleɪz\/i brann, i flammer
См. также в других словарях:
Sinne — ist: die Bezeichnung der Wahrnehmungsorgane, siehe Sinn (Wahrnehmung) eine museale Bühne zu Wahrnehmung und Kommunikation in Innsbruck, Österreich SINNE (Innsbruck) der Name (ukrainisch Сінне) mehrerer Ortschaften in der Ukraine: Dorf in der… … Deutsch Wikipedia
Sinne — Durch fünf der kunstvollsten, fast ätherartigen Nervenverzweigungen, die in ihre unsichtbaren Kelche die Erscheinungen der Außenwelt einsaugen, und sich bis in die Tiefen der großen Nervenconcentration des Hauptes erstrecken, spiegelt sich die… … Damen Conversations Lexikon
Sinne — Bandera … Wikipedia Español
Sinne. — Sinne. Mithilfe der Sinne nimmt jeder Mensch die Umwelt und seinen eigenen Körper wahr, bildet Wahrnehmungen, bewertet diese (für sich ganz persönlich) und hat dabei Empfindungen (Gefühle). Durch die Sinne können Reflexe an Muskeln und/oder… … Universal-Lexikon
Sinne — Sinne, Physiologie: Sammelbezeichnung für die unterschiedlichen Fähigkeiten von Mensch und Tier, Reize diffus über den gesamten Körper oder mittels spezieller, den einzelnen Sinnen zugeordneter Sinnesorgane zu empfinden beziehungsweise… … Universal-Lexikon
Sinne: Qualitativ und quantitativ — Aristoteles zählte fünf Sinne: Sehen, Hören, Riechen, Schmecken und Fühlen. Er benannte sie nach den subjektiven Wahrnehmungsarten und ordnete sie den damals bekannten Sinnesorganen Augen, Ohren, Nase, Zunge und Haut zu. Dieses Prinzip hat sich … Universal-Lexikon
Sinne — Sinne, s. Sinn … Pierer's Universal-Lexikon
Sinne — (Sensus), in der weitesten Bedeutung die verschiedenen Arten der Wahrnehmung. Die S. unterrichten uns sowohl über die Außenwelt (objektive oder äußere S.) als auch über gewisse Zustände unsers eignen Körpers (Gemeingefühle oder innere S.). Bei… … Meyers Großes Konversations-Lexikon
Sinne — Sinne, Systeme zur Aufnahme, Verarbeitung und Weiterleitung von Reizen mit jeweils spezifischen Rezeptoren (Sinneszellen bzw. organe) und einem adäquaten Reiz. So sind für den Geruchss. der Wirbeltiere die Geschmacksknospen der Zunge die… … Deutsch wörterbuch der biologie
Sinne — Sanandaj Sanandaj (fa) سنندج Vue de Sanandaj … Wikipédia en Français
sinne — • själ, inre, sinne, psyke, mentalitet … Svensk synonymlexikon